• VÆRBITT: Eline Løvlien Berg og moren Gry Holen tar en liten hvil ved ei værbitt furu på vegen mot toppen. FOTO: MAY NORDSVEEN
  • SPENNENDE: En bekk med varierte naturelementer byr på spennende oppdagelser for en naturinteressert Eline Løvlien Berg.FOTO: MAY NORDSVEEN

Raskifte: Med Gry Holen og datteren Eline Løvlien Berg (10) fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avdeling Elverum lokallag som loser, starter turen nede i dalbunnen fra Oskjølveien.

– Vi kan også komme til Raskifte ved å kjøre inn ved Grasberget og gå derfra, sier Holen.

Det første og eneste vi ser av dyrelivet på vegen straks etter vi begynner på turen er det hun beskriver som ulvemøkk.

– Det er elghår i den, konstaterer hun.

En grasgrodd veg gjør det lett å gå, selv om det er litt motbakke. Langs vegen renner en liten bekk med flere typer moser med sterk grønnfarge, som påkaller oppmerksomheten.

– Mosen renser vannet, og en kan godt drikke det, sier Holen.

Blåbærtuene får mor og datter til å stoppe opp og forsyne seg av skogens c-vitaminressurs. Men det finnes også skinntryte og kråkebær i området.

Uberørt natur

– Hører du fuglekongen. Den har en høyfrekvent lyd, og derfor er det ikke alle som hører den, sier Holen.

Oppover lia endrer terrenget seg til uberørt natur og furuer preget av værforholdene kommer til syne. Grenene vokser utover i stedet for rett opp, og noen av dem har mistet barnåler og bark og framstår som grå monumenter over naturens gang.

– Det spennende med området er at det er eldre skog der mange fuglearter trives og det viktige med gamle trær er at fuglene bygger bolig, sier Holen.

Lite inngrep

– Jeg kan ikke tenke meg fra 30 til 50 vindmøller her. Det meste interessante her er mye sammenhengende uberørt skog og myrer. Her er foreløpig lite inngrep og en av de skogene i Elverum, som er minst oppstykket. Derfor er det rart at de vil ødelegge den med å bygge vindmøller og mange kilometer veg. Det vil bli veg til hver vindmølle. Skiløypa fra Rogstadbakkvollen vil også bli berørt av vindmøllene, sier Holen.

Nedlagt svartspettreir

Av rovfugler i området nevner hun kongeørn, hauker, tårnfalk, fiskeørn, ugler og fjellvåk.

– Det vil være kjempesynd hvis kongeørnen blir borte, sier hun. – Ei hekkende haukugle har hatt reir i et nedlagt svartspettreir her, sier Holen.

Eline, med blikk for små detaljer, finner ei fjær, som hun straks vet stammer fra røy. Den fjellskogpregete naturen med næringsrik skogbunn gir mye bær av den mørkblå sorten. Men langs vegen vi går er det ingen tegn til at det vokser multe her. Da lia og vegen er lagt bak oss fortsetter turen på sti, og ei myr og et lite vann kommer til syne.

Denne ettermiddagen med elgjaktstart neste morgen, er ikke tanken på å få se elg langt unna. Men med stadig prating, har nok skogens konge hørt oss lenge før vi ser den og forsvunnet.

Holen stopper opp og ser mot en flokk små fugler på veg sørover.

– Grankorsnebb, fastslår hun.

Den siste myra før toppen er enda bløtere enn de første, men det går ikke an å snu når en er så nær målet. I den nordvendte lia åpenbarer landskapet seg. Dessverre dekker skyer de fjerne fjelltoppene.

En neste tur til denne naturperlen blir en penværsdag og med vanntett fottøy med høye skaft.